Dadaisme

Dadaisme er en retning innen kunst og litteratur, og en forutsetning for surrealismen. Retningen oppsto  i Zürich og New York rundt 1915, og gikk i oppløsning i 1922 etter å ha spredt seg til Tyskland og Paris. Dadaismen har sin bakgrunn i den første verdenskrigen, og den betegner en voldsom reaksjon mot hele den vesterlandske sivilisasjon. Retningen tror på den absolutte inspirasjon og det ubevisste. Dadaistenes aktiviteter uttrykker seg gjennom billedkunst, litteratur og teater. Dada var en nihilitisk og anti-estetisk bevegelse. Man mener at ordet "dada" ikke har noen mening, som dermed refererer til det dadaistiske budskapet om meningsløshet og irrasjonalitet.

Noen kjente dadaister er André Breton, Hugo Ball, Francis Picabia og Man Ray.

Hugo Balls berømte dadadikt "Karawane" slik det sto på trykk i 1917

Kilder:

http://no.wikipedia.org/wiki/Dadaisme

http://snl.no/dadaisme

Det moderne prosjektet

I denne oppgaven skal jeg komme med gode kjennetegn for "Det moderne prosjektet". Disse kjennetegnene var sentrale fra renessansen og fram til midten av 1800-tallet.

Det moderne prosjektet er en bred kulturbevegelse, som ble til på 1700-tallet. Det betegnes ofte med den samfunnsutviklingen og det tankesettet som i de siste 400 årene har vært dominerende i Vesten. "De tre F-ene" var blant de viktigste kjennetegnene i det moderne prosjektet:

• Frihet ➔ troen på at mennesket kan bli fritt og selvstendig
• Fornuft ➔ troen på at fordommer, overtro og ufornuftige meninger kan avsløres
• Framskritt ➔ troen på at historien og verden utvikler seg til det bedre

I tillegg er også opplysning et viktig kjennetegn.

Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Det_moderne_prosjekt
http://alexandrasnorskblogg.blogspot.no/2008/11/det-moderne-prosjektet-det-moderne.html

Prosjektarbeid - logg 3 (oppsummering og evaluering)

Endelig i mål, ferdig innspilt og levert inn.


Dette prosjektet har vært hektisk, både på grunn av tidsmangel og på grunn av at det gjøres såpass sent på året. Men vi ble ferdig til slutt, selv om det ble noen utsettinger av arbeidet. I dag fikk vi unnagjort siste finish. I bunn og grunn har dette egentlig vært et veldig greit prosjekt, med et over middels interessant tema. 


Planene våre funket veldig bra, og det var ingenting som skjærte seg underveis. Sett bort ifra at lydinnspillingen ble gjort siste dag før innlevering, føler jeg at vi har gjort en god jobb med planlegginga av prosessen. Både jeg og Elisabeth har gjort en god jobb med prosjektet, og vi har hatt et veldig godt samarbeid. Det eneste jeg skulle ønske var annerledes, er at jeg gjerne skulle sett at vi hadde det tidligere på året.

Frustrerte fruer

Ellers vil jeg si at det aller meste både med prosessen og selve unnagjøringen av prosjektet har gått veldig bra. Som sagt et veldig greit prosjekt, med tanke på at vi står såpass fritt til å velge tema, og at det i tillegg er noe vi aller fleste interesserer oss for.


Kilder:
http://asen1980.blogspot.no/2011/06/frustrerte-fruer.html

Prosjektoppgave - logg 2

Jeg og Elisabeth ble til slutt enige om hvilken person i serien vi skulle fokusere på. Valget av karakter falt på Bree Van de Kamp. Oppgaven vår ble dermed å få frem hvordan Bree utvikler seg gjennom serien.Vi fant ut at vi skulle få frem denne utviklingen ved å først referere litt fra hver sesong. Her også med fokus på hendelsene i og rundt Bree's liv. Vi har også planlagt fremgangsmåte.

Etter hvert ble vi også enige om hvordan vi skulle presentere oppgaven. Valget falt på å lage en PowerPoint, og legge inn lyd. Grunnen til at vi valgte denne metoden er både på grunn av at vi følte vi ikke fikk nok tid til noe mer komplisert, både på grunn av bo-avstand og at begge har travle dager.

Prosjektoppgave - logg 1

Prosjektoppgaven vi har fått utdelt går ut på at vi skal velge en amerikansk tv-serie fra 2000-tallet. Vi fikk også selv velge hvordan vi skal forme oppgaven, og hva vi skal fokusere på.


Jeg og Elisabeth har valgt serien Frustrerte fruer, og skal legge hovedvekt på problemstillingen "utvikling av karakter". Vi skal altså velge ut én av karakterene i Frustrerte fruer, og legge frem hvordan denne karakteren endrer seg iløpet av seriens 8 sesonger. Vi er ennå ikke helt sikre på hvilken karakter vi skal jobbe med.

Den reformatoriske og den revolusjonære språklinjen

Oppgaven går ut på at jeg skal sette opp en oversikt over viktige trekk i den reformatoriske og den revolusjonære språklinjen.


Den reformatoriske språklinjen

• også kalt fornorskingslinjen
• norske ord og uttrykk skulle litt etter litt smeltes inn i det danske skriftspråket
• målet var å skape et norsk skriftspråk
• dansk → norsk
• Knud Knudsen

Knud Knudsen

Den revolusjonære språklinjen

• også kalt målreisningslinjen
• fokus på norske dialekter og det norrøne språket
• skulle føre til et nytt skriftmål
• brøt med det danske skriftspråket
• Ivar Aasen

Ivar Aasen

Forskjellen på disse to språklinjene er at de som hadde troen på den reformatoriske språklinjen mente at det kunne opprettes et nytt, norsk skriftspråk ved hjelp av å bytte ut ord for ord litt etter litt, mens de som holdt med den revolusjonære hadde fokus på språksystemet og det å få en struktur på språket.

Kilder:

http://no.wikipedia.org/wiki/Knud_Knudsen

http://no.wikipedia.org/wiki/Ivar_Aasen

Ordsky 1800-1870

1800-1850




1850-1870

Aktantmodellen

Jeg har valgt å bruke aktantmodellen på eventyret Espen Askeladd og prinsessen som ingen kunne målbinde. Dette er et av mange Askeladden-eventyr, og prinsippet er i de aller fleste eventyrene det samme. Dette er intet unntak.

(http://snl.no/aktantmodell)

Subjektet i "Prinsessen som ingen kunne målbinde", er Espen Askeladd selv. Dette er også tilfelle i alle de andre eventyrene om denne eventyrgutten, han er alltid hovedpersonen. Prinsessen er det Askeladden er ute etter, og hun er dermed objektet i eventyret. "Prosjektet" i eventyret er å målbinde prinsessa og vinne halve kongeriket, og blir vist på prosjektaksen.
Subjektet har ofte hjelper(e) og motstander(e), og de såkalte hjelperne i dette eventyret er alle gjenstandene som Espen finner og plukker opp fra veien, som viste seg å være avgjørende for målbindingen av prinsessa. Gjenstandene var for eksempel skålbrotten, bleien og vidjespenningen. Motstanderne var helt klart brødrene. De kjempet om det samme som Espen, og det ble til en konkurranse mellom dem. I de fleste eventyrene om Espen Askeladd er det kongen som er den største motstanderen, men han blir ikke nevnt i dette eventyret. Prinsessa selv kan også ses på som en motstander, siden det skulle arbeid til for å få henne målbundet. Konfliktaksen er forholdet mellom hjelperne og motstanderne, siden disse har motsatt virkning av hverandre. 
Selv om kongen ikke spiller noen rolle i dette eventyret, er han likevel giveren, siden han er eieren av objektet, altså prinsessa. Kommunikasjonsaksen utgjør det at Espen til slutt fikk målbundet prinsessa, og dermed nådde målet sitt. Espen er også dermed mottakeren av prosjektet. 


Kilder:
http://home.hib.no/mediesenter/NDLA/prinsessen_som_ingen_kunne_maalbinde.pdf

Fornuft vs følelser

Klassisismen og romantikken var to svært forskjellige epoker, der klassisismen tilhørte opplysningstiden på 1700-tallet, mens romantikken hadde sin begynnelse på slutten av 1700-tallet, da det oppsto opprør mot opplysningstiden. Dermed ble synet på livet og vitenskapen forandret.

I klassisismen stod kunnskap og troen på fornuften sentralt, og det handlet veldig lite om følelser. En nordmann som var viktig i denne perioden, var Ludvig Holberg. Klassisismen handlet om beherskelse, orden og klarhet. Filosofene i klassisismen mente at mennesket skulle få tro og mene hva de ville. Fokuset på fornuften og kunnskapen forsvant helt på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet, det var nemlig da romantikken oppsto. Romantikken spilte veldig på følelser, og sentralt sto også originalitet og lengsel. Mennesket skulle vende tilbake til naturen, altså det opprinnelige og originale, noe som har med å gjøre at i begynnelsen av epoken ble ordet "romantikk" brukt om "det fantastiske natur- og menneskesyn". Det som ble hovedvektlagt i denne epoken, var altså fantasi, følelser, natur og folkeliv.

http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Brudeferden.jpg
Et kjent maleri fra romantikken.
"Brudeferden i Hardanger" malt av Adolph Tidemann og Hans Gude, 1848

Kort oppsummert er hovedforskjellen mellom klassisismen og romantikken at i klassisismen var troen på fornuften sentral, mens i romantikken var følelsene og fantasien viktigere.

Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Romantikken#Virkninger_av_Romantikken
http://no.wikipedia.org/wiki/Klassisismen
http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/gullato/romantikken.htm

Engelsk påvirkning av norsk språk

Som et sterkt stilt internasjonalt språk, har engelsk lenge vært en påvirkning for andre språk. Dette gjelder også for det norske språket. Tidligere var det fra fransk og tysk vi fikk låneord fra, men det har etter hvert gått mer og mer over til det engelske språket. Denne språklige påvirkningen startet tidlig, da engelsk ble et eget fag i norsk skole. Dette var mens Norge fortsatt var under Danmark. I dag har vi kanskje mange tusen låneord fra engelsk i det norske språket.


Denne engelske påvirkningen trenger likevel ikke å være negativt, selv om mange mener at det norske språket etter hvert kommer til å dø helt ut om det fortsetter sånn. At det engelske språket er såpass utbredt, og er godt kjent i de fleste land, gjør det enklere for oss å forstå hverandre. Dette er spesielt viktig når det kommer til politikk og økonomi.


Jeg ser i alle fall ikke på dette som en dum ting. Jeg tror heller ikke at det norske språket kommer til å dø ut, men at det kommer til å endre seg kraftig er jeg ganske sikker på. Min personlige mening er at jeg gjerne kunne tatt imot flere engelske ord i det norske språket, både for et bredere ordforråd og for en bedre generell språkforståelse.

(http://www.flickr.com/photos/ijustine/5070220687/)

Kilder:

http://www.skoleforum.com/stiler/saeremne/det.aspx?id=3860

Klassisisme

Klassisisme er en stilretning som går helt tilbake til gresk-romersk kultur. Klassisismen dekker to epoker: en retning innen europeisk bygningskunst på 1500-1600-tallet, og en allmenn europeisk retning ca. 1770-1830 innen kunst og litteratur, også kalt nyklassisismen. Epokene plasseres i opplysningstiden.

Troen på fornuft var sentralt i klassisismen. Voltaire og Rousseau var blant de mest kjente, og de var filosofer. De kalte seg for opplysningsmenn. Klassisistene var inspirert av kunst og litteratur fra antikken, og det ble lagt vekt på sanser og følelser. En nordmann som også var viktig i denne stilretningen, var Ludvig Holberg.

Ludvig Holberg
Malt av Jørgen Roed

Kilder:

http://no.wikipedia.org/wiki/Ludvig_Holberg

http://no.wikipedia.org/wiki/Klassisismen

http://snl.no/klassisisme